Master i livets harde skole (kirahelene) hits
Hjem Add Om meg Kontakt

1

Master i livets harde skole

Man pleier jo si det snn at om du tenker mye negativt s burde man skrive det ned p et papir for s brenne det. Jeg har aldri skjnt helt poenget med det. Jeg vil jo at folk skal vite hva jeg tenker; selv om det kanskje ikke er s lurt at folk veit hva som foregr i hodet mitt bestandig. Du som jobber p nrbutikken for eksempel; jeg vil at akkurat du skal vite at jeg synes du suger svett rompe p kundebehandling. Makan til grinebiter a gett. I mitt r som butikkmedarbeider i matbutikk har jeg i hvert fall lrt meg si hei. Mulig det er derfor jeg fikk en bukett roser av en kunde nr jeg sluttet.
Dessverre s har dem s insane gode fiskekaker p denne lille butikken borti her at jeg ikke klarer boikotte dem. Det er ikke fordi det er lenger vei til Rema'n heller, men Reitan mat og jeg er ikke s gode venner lenger heller. Masse fiender ute gr her kjenner jeg. Det er n slik det skal vre. Hvis du klarer please alle s har du gjort noe feil tenker jeg.

S, hva er det jeg tenker p for noe som jeg vil at folk skal vite?! Ganske mye egentlig. Jeg er i en snn lappe-meg-selv-sammen-periode (for 5670121 gang..) og da er frste skritt i healingprosessen starte skrive igjen. For yeblikket er det ikke bare kaos i hodet men ogs rundt meg. I skrivende stund lever jeg i esker og dagene gr til renovering av den nye leiligheten. Og, jeg er jo en snn person som m ha det ryddig rundt meg til enhver tid nettopp fordi hodet er et kronisk kaos; der er det dead end prve ommblere i hvert fall og da hjelper det rydde alt annet rundt. Kjresten er heldigvis inneforsttt med det. Han er i hvert fall her enda og sier at han heller ikke skal noe sted, s det er jo bare fortsette vre litt tullerusk i stede for prve leke noe annet.
Det er noe jeg tenker at jeg er lei av nemlig; leke noe annet. Det gidder jeg liksom ikke.
Jeg har innfunnet meg med at jeg alltid kommer til vre litt outsider p ting og tang og hva er egentlig problemet? Snn serist Kira. Hva er problemet?? Det er det jeg driver spr meg selv om n, fordi plutselig s forsvant den selvsikre flelsen inne i meg og det var da jeg jeg forstod at jeg m gjre noe; ta tilbake kontrollen liksom. Koste hva det koste vil. Men, det er ikke s lett bestandig. Folk er ikke s flinke til mind their own buisness og for meg holder det med svare p mine egne kritiske sprsml uten mtte deale med alle andres ogs.
Nr du treffer folk n for tiden setter de i gang med avhret.. "Hva jobber du med da? Butikk alts; studerer du ved siden av da? Ikke det nei. Har du noen utdanning eller? Nei? Hva er fremtidsplanen din da?" Heldigvis s treffer jeg flest nye mennesker i alkoholpvirket tilstand og jeg skal si det gr fort sluke en flaske prosecco ja. Hvordan klarte jeg vre avholds fr egentlig..?!

Jeg sier ikke at det er noe feil med ta utdanning og slikt; tvert i mot. Det hadde vrt krise om ingen hadde tatt det.. Men, jeg synes ikke det skal si noe om hvordan du er som person. Jeg jobbet som frivillig i dyrebeskyttelsen i nesten fire r. Det var aldri noen som syntes det var s bra ndvendigvis. Jobbe gratis? Hvorfor gidder du det? Hva fr du igjen for det liksom? Det var da jeg skjnte at det ikke betydde s mye hva du gjorde for hjelpe til i samfunnet. Utdanning er visst det eneste som betyr noe n uavhengig om du fr bruk for den eller ikke. Ordet mastergrad fr meg til kaste opp litt i munnen, rett og slett fordi folk bruker det som en accesories these days. For meg blir dette utdanningskte samfunnet demotiverende for studere; jeg har ikke lyst til utdanne meg for bli godtatt rett og slett fordi jeg er bra nok uten det ogs. Jeg vil utdanne meg fordi jeg vil det og fordi jeg vil hjelpe. Jeg ville ikke valgt yrke ut i fra hva jeg hadde tjent best p, men hva jeg hadde trivdes med. Jeg tenker at s lenge man bidrar med det man kan og jobber mot bli den beste versjonen av seg selv som man kan bli s synes jeg det er bra nok. Det burde vre bra nok. Men, vi fr se om tjue r. Kanskje 90% av alle de som er seksten r n er ufre da p grunn av alt perfekt-presset vi har n. Kanskje vi fr r fremover med masse-selvmord. Jeg hadde forsttt det.
Uansett s er verden er et eneste stort puslespill og man trenger alle brikkene, som for vrig er like store; alle brikkene m p plass for danne helheten. B-A-L-A-N-S-E. Jeg m serist f rotet meg til blekke ned det ordet p huden snart.

Jeg skjnner tankegangen litt da tror jeg, til dem som setter i gang med disse avhrene. Jeg har selv vrt bort i folk som har sagt de vil vre ufre uten ha noen form for (p)sykdom og jeg har virkelig tenkt mitt og tenkt at dette er ikke mennesker jeg vil ha i kretsen min nettopp fordi jeg ikke vil bli assosiert med slikt tullball. Jeg dmmer jeg ogs, det er ikke noe jeg gidder legge skjul p. Menneskelig er jeg ogs. For eksempel nr det kommer til folk som aldri har mtt en strre motgang i livet enn B p eksamen. Bu-huu. Snne som har hatt det stabilt, puter sydd oppunder armene og ftt alt servert p et slvfat. "Hva vet vel h*n om livet og hard jobbing? *Snft*."
Hva vet vel egentlig jeg? Jeg m ikke bygge opp huset mitt igjen etter det ble bombet. Ja, jeg vet at jeg akkurat siterte Dear Mr.President av Pink n. Flott sang by the way.
S joda, jeg dmmer som bare den jeg. Jeg har tatt livets harde skole jeg, mulig det holder. Lrt en hel del har jeg gjort og det er vel strengt tatt det som kreves i disse dager?! Mulig man skulle kunne tatt mastergrad i det ogs.

 

 



 

 



  • 16.08.2017 kl.11:04
    S bra og jeg er enig i det du skriver :) Utdanningen er ikke det viktigste, men det er hvordan du er som person. Fint bilde av deg.



    Kommenter her
    Design og koding: Ina Anjuta