kirahelene -
Hjem Add Om meg Kontakt

1

En dag skjer det. Du slr av autopiloten litt og merker den ubehagelige klaustrofobien overta kroppen din.
Du blir fysisk kvalm, fr lyst til rive av deg hret og legge deg i fosterstilling. Nr var sist jeg lrte noe nytt? Nr var sist jeg hadde det ordentlig gy? Nr var det sist jeg var skikkelig lei meg?
Det vre trist er ikke noe man vil hige etter, men hva er vel livet uten bde topper og bunner?
Vi trenger begge for fle oss levende.

I mellom toppene og bunnene finnes komfortsonen. Der er det trygghet og forutsigbarhet, noe som er svrt s behagelig.
Du trenger ikke bekymre deg over s mye fordi du vet alt som kommer. Du eksisterer i en boble.. i en slags limbo-tilvrelse hvor du glemmer i det hele tatt tenke. Livet er flatt, uten spontanitet og hydepunktet i uka er litt ekstra god mat p bordet.
Du innser at livet ditt har stoppet opp; du eksisterer i stede for leve og tankene om et annet liv blir stadig mer dominant. 
Du starter granske livet ditt med lupe og leter febrilsk etter grunner til forbli i komfortsonen og tryggheten. Kanskje jeg bare er kravstor nr det kommer til lykke? Det kan jo hende det gr over?! Beklager, men det gjr det ikke; Ikke fr man gjr drastiske endringer i livet sitt eller som i mitt tilfelle, snu det helt p hodet.

Det finnes ingen sknsom oppskrift p det starte et nytt liv; det er noe som m gjres hardt og brutalt. Dessverre.
Andre mennesker kommer til lure p hva du holder p med, om du bare har bestemt deg for bli blod-egoist eller om det rett og slett har klikket for deg. Kanskje tenker du det selv ogs midt opp i det hele, men sannheten er at man er menneskelig. Det er vi alle. Livet er altfor kort til bare holde seg i live. En m kjenne at en lever, p godt og p vondt. Ta sjanser, vre litt egoistisk og gjre det som er riktig for DEG og ta ansvar for eget liv. Finn deg selv og finn en balanse.